Angstlidelser er en betydelig utfordring blant barn og unge, og ofte med negative konsekvenser for livskvalitet og skoledeltagelse. Det er svært lite kunnskapsbasert hjelp tilgjengelig for barn og unge med angst. Derfor har SSHF utviklet en virkningsfull bred metode basert på kunnskap om kognitiv atferdsterapi. Metoden her fått navnet Mini-RISK. Hensikten er å hjelpe flere bedre og tidligere. Erfaring viser også at miljøet rundt elevene (hjem/skole) styrkes ved bruk av Mini-RISK.

‍

Prosjektet som har fått støtte gjennom Levekårsprogrammet skal teste en storskala utrulling av Mini-RISK, og gjennom en randomisert kontrollert studie dokumentere om Mini-RISK er mer effektivt enn hjelpen som vanligvis tilbys engstelige elever i norsk skole. Planen er å gjennomføre Mini-RISK i ti kommuner med til sammen 70 skoler. Gjennomføring innebærer foruten forskning bl.a. opplæring av 70 lærere og 70 helsesykepleiere ved Universitetet i Agder, fagdager, veiledning og lokal koordinering i kommunene.

Andelen barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt har vært økende i Norge. Fra tidligere forskning har vi mye kunnskap om konsekvensene av å vokse opp med vedvarende lavinntekt og dette er godt dokumentert av blant annet ekspertgruppen om barn i fattige familier. Det finnes mindre kunnskap om hva som skal til for å bryte mønsteret hvor utfordringer knyttet til barnefattigdom videreføres mellom generasjoner. “Nye mønstre – langsiktige effekter og implementering” er et forskningsprosjekt som bygger videre på tiltaket Nye mønstre som er utviklet i Kristiansand fra 2016. Tiltaket ble utviklet basert på kunnskap om hvordan brukere opplevde frustrasjon og maktesløshet over at hjelpeapparatet ikke så hele utfordringsbildet til familien. Det langsiktige målet til Nye mønstre tiltaket er å bryte mønsteret hvor utfordringer knyttet til barnefattigdom videreføres mellom generasjoner.

Nye mønstre er et innovativt og målrettet tiltak til levekårsutsatte barnefamilier som strever med lav inntekt og har sammensatte utfordringer. Gjennom å tilby familiekoordinator til familiene som deltar sikres helhetlig og koordinert innsats. Familiekoordinator følger familien tett over 5 år, og jobber med både voksne og barn i familiene. Tiltaket har blitt videreutviklet og prøvd ut gjennom Folkehelseprogrammet i Agder (2017-2021) og har i perioden 2019-2023 vært et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor støttet av Norges forskningsråd.  Fra våren2025 deltar 16 kommuner i Norge i Nye mønstre, fra Tromsø i nord til Lindesnes i sør, og flere kommuner melder interesse for å ta modellen i bruk.@

Prosjektet «Nye mønstre – langsiktige effekter og implementering» bygger videre på kunnskapen som er utviklet knyttet til tidligere forskning på Nye mønstre. Det nye prosjektet skal bidra med ny kunnskap om hvordan tiltaket Nye mønstre virker på lang sikt, hvilke effekter tiltaket har over tid, hvordan modellen kan implementeres og etterleves i ulike norske kommuner, og utvikle strukturer som muliggjør kvalitetssikret skalering av modellen. Det er behov for forskning på implementering i stor skala slik at Nye mønstre og lignende modeller og tiltak skal kunne realisere sitt potensiale i samfunnet. Forskning på implementering viser at selv med solid dokumentasjon for at et velferdstiltak har effekt, så lykkes kun en liten andel med å ta nye tiltak i bruk i vanlig praksis. Et av målene med prosjektet er at vi skal utvikle strukturer som gjør det mulig å ta Nye Mønstre i bruk i nye kommuner med ulike forutsetninger, samtidig som vi sikrer at modellen følges.

I tillegg er det viktig med kunnskap om langtidseffekter av et tiltak som Nye mønstre. Lykkes man gjennom Nye mønstre modellen med å hindre at utfordringer knyttet til barnefattigdom videreføres mellom generasjoner?

Prosjektets overordnede hensikt er mer systematisk tidlig innsats ovenfor særlig sårbare familier gjennom mer koordinert samspill lokalt (mellom jordmor, helsestasjon, familiesenter, fysioterapi, barnevern, habilitering, PPT, mobilt team i skoler, miljøterapeutisk team, og spesialpedagoger i barnehage).

I et forprosjekt vil en prosjektgruppe samarbeide med nødvendige faglige ekspertiser med tanke på råd og veiledning for forskningsdesign, organisering, rekruttering og premisser for senere å kunne gjennomføre en kontrollert studie av tiltaket i et tilstrekkelig stort antall kommuner/enheter. Prosjektgruppen vil i forprosjektet også kartlegge hvilke kommuner som i likhet med Vennesla kommune allerede har eksisterende miljøterapeutiske team/familieteam/foreldreveiledningsteam, og som har interesse av å inngå i et eventuelt hovedprosjekt.